Lucky Thompson.html



Eli «Lucky» Thompson (født 16. juni 1924 i Columbia, South Carolina, død 30. juli 2005 i Seattle) var en amerikansk jazzmusiker (saksofon), kjent fra en rekke innspillinger og enkelte samarbeid med norske musikere.

Etter oppvekst i Detroit ble den autodidakte Thompson med i Erskine Hawkins' band som ankom Manhattan, der Thompson debuterte (erstatning for Ben Webster) ved Three Deuces (1943). Han ble med i band og innspillinger ledet av Slam Stewart, Lionel Hampton, Billy Eckstine, Count Basie (1944-46), Dizzy Gillespie, Charles Mingus og Thelonious Monk. Senere ledet han egne ensemble med platedebut (1953), samt var i Milt Jacksons orkester (1956) og hadde kunstneropphold i Frankrike, spesielt i miljøet ved Nice og Lausanne (1968-). I et intervju i Down Beat (1966) annonserte sin resignasjon som musiker, og underviste i jazz ved Dartmouth College (1973). I den senere tid var han arbeidsløs og levde under minimale kår på flere steder i USA.^[1]

På tross av hans virke i bebop-miljøet, ligner han mer den tradisjonelle Ben Webster. Dog, hans spill med sopransaksofon sies å ha vært John Coltranes viktigste inspirasjon, likesom han for norske musikere som Harald Gundhus har vært rollemodell. Med Einar Iversen og Karin Krog samarbeidet han i et opptak (1957). Samarbeidet fortsatte i trio med Iversen, Erik Amundsen bass og Ole Jacob Hansen ved Moldejazz (1962). Senere spilte han med Roy Hellvin trio ved Kongsberg Jazzfestival (1968). Andre medmusikanter var Ivar Antonsen.

rediger Referanser